Mesterligaen leverte en målfest i runde 3 denne uken: 74 mål på 18 kamper, i snitt 4,1 per kamp. Paris Saint-Germain slo Barcelona, Real Madrid slo RB Leipzig, Liverpool slo Villarreal, Real Betis slo Feyenoord og Aston Villa slo Viking. Alle fem lagene har dermed tre seirer på tre kamper. Como banket Manchester United og satte Michael Carricks fremtid i tvil. Bayern München og Arsenal spilte 2–2 på Allianz Arena, der Bukayo Saka haltet av banen tidlig med en skade.
Angrer PSG på at de gikk så hardt ut mot Barcelona?
PSG vant 4–2 hjemme i ligafasen, men betalte en pris. Ousmane Dembélé haltet av etter bare 20 minutter, og både Marquinhos og Khvicha Kvaratskhelia måtte ut med skader etter en time. Kvaratskhelia er siden utelukket resten av sesongen med en revet korsbånd.
Likevel er flertallet i vår diskusjon ikke enig i at PSG bør angre. Skader kan ramme når som helst, og de tre kunne like gjerne blitt skadet i søndagens Ligue 1-kamp mot Lyon. Luis Enrique har dessuten hvilt og rotert stjernene sine hele sesongen. Kampen mot Barcelona var en sjelden sjanse for de beste spillerne til å møte et lag som kan utfordre dem, og den gir mer enn kamper mot Le Havre eller Auxerre. PSG har den unike luksusen at de kan hvile spillere i hjemlig liga for å være på topp i Mesterligaen, og den tilnærmingen har lønnet seg de siste sesongene.
Et poeng som ble trukket frem: PSG vant ligaen med seks poeng og gikk ikke i teten før i midten av januar. Taper de for Lyon søndag kveld, kan de falle ned til sjetteplass. Man må møte opp i hver kamp.
Alle er likevel enige om at tapet av Kvaratskhelia svir. Han er kanskje verdens beste venstrevinger, og kanskje blant verdens ti beste spillere. PSG har bredde, med Désiré Doué, Maghnes Akliouche, Ferran Torres og Mika Godts, og stor rekruttering i sommer. Men Luis Enriques intense stil krever dybde, og laget mister sin beste kantspiller. Enkelte mener at midtstopper Willian Pacho og midtbanespiller Vitinha er vanskeligere å erstatte. PSG er fortsatt favoritter til å forsvare tittelen.
Er Liverpools resultater ekte, eller er det en falsk morgenrøde?
Liverpool vant 4–3 over Villarreal etter å ha havnet under 0–2 på egen hånd og så scoret fire strake mål. De har full pott i Mesterligaen og har tapt bare én gang i alle konkurranser, mot Manchester City. Samtidig har storsigneringene Bradley Barcola, Florian Wirtz og Alexander Isak ikke vist sitt beste. Dominik Szoboszlai er skadet, og høyreback er fortsatt uavklart, selv om Ronald Araújo spiller godt på det som beskrives som et nødlån.
Det er bred enighet om at Andoni Iraolas lag er et arbeid i utvikling. De så et nivå under Europas beste ut, særlig i den første halvtimen mot Villarreal, og er trolig for mangelfulle til å vinne Premier League eller Mesterligaen i år. Iraola innfører et nytt system med spillere som fortsatt lærer å kjenne hverandre, og skadeproblemene gjør ikke jobben lettere.
Det største lyspunktet var Rio Ngumoha. Den 18-åringen leverte sin mest komplette kamp i Liverpool-drakt, og han så god ut på høyresiden. Liverpool startet sesongen med fire kantspillere som alle foretrekker venstresiden, noe som ga en tydelig ubalanse. Iraola har prøvd flere løsninger, blant andre Cody Gakpo og Víctor Muñoz, og Ngumoha ser ut til å kunne gjøre plassen til sin.
Et motsvar er at morgenrøden er «falsk» bare fordi Iraola ikke er en trener som gir umiddelbare resultater. Bournemouth tok bare tre poeng på hans første ni kamper, men forbedret seg sesong for sesong: fra 11. til 9. til 6. plass. Han arvet en dårlig sammensatt tropp, Virgil van Dijk forlater trolig klubben, og førstevalget i spisspositsjonen, Hugo Ekitike, er borte til nyttår. Likevel finnes det lyspunkter: Ryan Gravenberch lærer mye, Jérémy Jacquet vokser i selvtillit og Muñoz ser brukbar ut. Et «ekte» Iraola-lag får vi neppe se før om et år.
Bør Carrick sparkes med en gang?
Manchester United tapte 4–1 borte mot lille Como, og etter kampen gikk spillerne løs på hverandre. Kaptein Bruno Fernandes stilte åpent spørsmål ved Michael Carricks taktikk. Spørsmålet er om Carrick må gå nå eller etter landslagspausen, og om Lisandro Martínez hadde rett i sin utblåsning uken før.
Alle er enige om at ansvaret ikke ligger hos Carrick alene. Men Martínez’ intervju reddet Carrick mye, og laget fungerer ikke som det skal. United manglet en venstreback og en spiss etter sommeren, men hentet gode midtbanespillere som presterer svært dårlig. Youri Tielemans har plutselig gått fra å være en av Premier Leagues beste midtbanespillere til å se langt unna nivået. Er det hans feil, eller er laget dårlig organisert? Med den logikken bør Andrey Santos få mer slingringsmonn.
Et gjennomgående poeng er fysikken: United-spillerne ser ikke spreke ut, og løpestatistikken er blant de dårligste i Premier League. Det er trenerstaben som har ansvaret for det. Troppen er full av feilinvesteringer, noen helt tilbake til Louis van Gaals tid (2014–16), som Luke Shaw, og for mange spillere er enten ikke gode nok, for gamle eller begge deler. Én side mener at Carrick må gå fordi han ikke er kvalifisert for en jobb av Uniteds størrelse, og at det aldri fungerer når en midlertidig trener får jobben fast. Navnet Antonio Conte ble nevnt som et alternativ, men et slikt ekteskap ville trolig ende i katastrofe på et tidspunkt.
Motargumentet er at flere midlertidige trenere har lyktes:
- Roberto Di Matteo vant Mesterligaen.
- Zinedine Zidane vant tre Mesterliga-titler.
- Hansi Flick vant trippelen og gjør det bra i Barcelona nå.
- Tony Barton vant Europacupen med Aston Villa.
- Edin Terzic vant den tyske cupen og nådde Mesterliga-finalen.
- Garry Monk tok Swansea til 8.-plass sesongen etter.
- Chris Coleman tok Fulham til 9.-plass.
Problemet er at alle disse hadde eksepsjonelle spillere eller en solid klubb, eller begge deler. United har ingen av delene. Di Matteo var dessuten borte innen måneder etter at han signerte ny kontrakt, noe som kan bli Carricks skjebne.
Det er to separate spørsmål. Kan Carrick få United dit de vil? Trolig ikke: hoppet ble for stort, det er vanskelig å tilpasse seg midtukespill, og spillerne løper på halv fart. Det er også påfallende hvor mange som var skadet til en så viktig kamp. De eneste seniorspillerne på benken var Joshua Zirkzee, Amad Diallo og Carlos Baleba. Det andre spørsmålet er hva som er galt med klubben. Her hadde Martínez rett: det er alvorlige problemer med kommunikasjon og retning. Det handler om mer enn overgangsvinduet og Jason Wilcox‘ valg, nemlig ansvarlighet og visjon, og det fikses ikke i en håndvending.
Hva forteller 2–2 mellom Bayern og Arsenal?
Arsenal stilte nesten med full tropp, uten William Saliba. Bayern manglet Joshua Kimmich, Jamal Musiala og den utestengte Michael Olise, og Luis Díaz kom inn som innbytter, men måtte av med skade. Kampen hadde høy kvalitet, med tre strålende mål.
Arsenal kan være mest fornøyd. De utlignet sent og leverte nok en moden bortekamp som viser hvor vanskelige de er å slå i Europa. Å miste Saka etter ti minutter var en nedtur, men Eberechi Eze gjorde det bra da han kom inn. Dette var Arsenal fra forrige sesong: kompakt, lavt og med spill i overgangene. Det er ikke måten de bør spille på i hver kamp, men det var riktig tilnærming borte. Viktor Gyökeres var det rette valget, og det er uklart om Kai Havertz kunne lagt av ballen slik Gyökeres gjorde i Declan Rices mål.
Bayern er skuffet over å ikke vinne etter å ha ledet 2–1 hjemme, men må vurderes med fratrekk for fraværene. Man merker Kimmich enda mer når han mangler: Tom Bischof er god, men har lang vei å gå for å nå Kimmichs lederskap. Alphonso Davies viste at han fortsatt holder mål som kantspiller, og Olises fravær etterlater et stort hull. Begge de første målene kom etter glimrende pasninger i overgangsspillet, fra Martin Ødegaard og særlig Harry Kane. Arsenal fant en måte å stoppe Bayern på, men ikke Kane som dropper dypt og finner løpende kantspillere.
Enkelte mener at Bayern er et bedre bud på tittelen: de har en bredere tropp, mer taktisk fleksibilitet og en målscorer i Kane, som er det Arsenal trenger. Etter dette synet er PSG, Bayern og Barcelona i en klasse for seg, mens Arsenal ligger i neste gruppe og må tilføre mer variasjon og dristighet. Andre ser på resultatet som akseptabelt for begge. Det som bekymrer Mikel Arteta mest, er omfanget av Sakas skade, ikke tapte poeng.
Andre høydepunkter fra runde 3
Manchester City knuste AEK Athen 5–1, i stor grad takket være en gruppe akademiprodukter. Phil Foden scoret hat trick og viste trener Enzo Maresca at han har ild i magen. Rico Lewis ga målgivende på to av målene, og 17 år gamle Floyd Samba vant frisparket som startet det hele. De 18 år gamle Ryan McAidoo og Kaden Braithwaite kom inn og gjorde en forskjell, og McAidoo la opp Fodens tredje mål.
Tilskuertallet var imidlertid en bekymring. Den offisielle tilskuerstatistikken viste 40 042, mens 73 685 betalte for å se United mot Sabah FK på Old Trafford forrige måned. Mange tomme seter står i kontrast til at Citys kommersielle inntekter er på linje med Real Madrids og større enn Uniteds. Det er ingen skam å ha en mindre supporterbase, men en klubb som kaller seg en kommersiell supermakt, bør fylle stadion slik Real, United, Liverpool og Bayern gjør.
Med Ballon d’Or-seremonien i London på mandag nær forestående viste Harry Kane igjen hvorfor han er en verdig kandidat. Han var ikke på sitt skarpeste mot Arsenal, men endte likevel med et mål og en målgivende: han la opp Davies og satte straffesparket kaldblodig. Passeringsspillet hans er like imponerende som målstatistikken, og med litt mer hell kunne han endt kvelden med tre målgivende.
Hos Como imponerte Nico Paz, som kunne gått rett inn på nesten hvilket som helst lag i verden. Como manglet dessuten tre ordinære startspillere, Trevoh Chalobah, Assane Diao og Moise Kean, og sist United slapp inn fire mål i en kamp var i mai 2025, borte mot Brentford. Cesc Fàbregas gjør en reell jobb. Como har brukt mer enn de har råd til og kan få regningen fra regelverket for finansiell fair play, men spillerne på banen er stort sett unge eller middelmådige spillere som har blomstret under Fàbregas.